Tiden går sakte

Nå er det snart 6 mnd. siden hjerneslaget og dagene går bare saktere og saktere. Flere ganger så føles det som tiden har stoppet opp. Lengter tilbake til jobb og normal hverdag,

Dessverre har jeg nok fortsatt en lang vei å gå. Situasjonen er den at jo mer jeg trener jo verre blir synet, så det setter en demper for det hele. Nå er det jo positivt at det er endringer og at det vil bli bedre etter hvert, men det setter en liten demper for hvor aktiv jeg er. Frykter jo at utviklingen i det høyre øyet vil gi samme resultat som det Venstre og da vil jeg jo nesten bli blind eller meget svaksynt på begge øyne. Faktisk noe jeg ikke ser frem til. Det er ingen fasit på hvor lange det vil være slik og det skremmer meg litt.